Hakkede grytekluter

Da har jeg på noen få timer hakket ett par grytekluter. Jeg likte fargene og garnet var tykt og godt å hakke med, Eskimo Drops.

Hva synes dere?

Verdens beste søndagskos!

I dag har jeg overgått meg selv og overrasket både Mr. JE, søstern og Stian! Jeg slo til med noe som må ha vært verdens beste skinkesnurrer.

Det hele var ganske enkelt:

Jeg lagde vanlig gjærdeig med sammalt grov hvete og sammalt rug i tillegg til vanlig fint hvetemel.
10 dl mel
4 dl vann
50 g gjær
2 ss olje

Når deigen var hevet til dobbel størrelse eltet jeg den og kjevlet den ut. Så smører man med pizzasaus og har på det man ønsker av fyll. Det er viktig å huske på at man skal rulle sammen alt til en stor pølse til slutt, så vær forsiktig med å ha på for mye fyll. Jeg hadde hakket opp paprika, sjarlottløk, chili og kokt skinke og revet ost. I tillegg hadde jeg i rikelig med oregano.
Når du har rullet hele deigen sammen deler du opp i passe stykker og setter de på bakepapir på stekeplater. Jeg strødde litt revet ost på toppen også og etterhevet de mens ovnen varmet seg opp til 225 grader. Så steker man i 10-15 minutter eller til osten er gylden og deigen sprø.

Vel bekomme og nyt maten!

Det var virkelig godt og småtrolla koste seg også. De fikk selvfølgelig smake og smattet og åt. De vil så gjerne være med når vi spiser og satt så pent i stolene sine rundt bordet de også. De sjarmerte tante og onkel i senk og onkel spratt opp og ned for å hjelpe de med maten.

Emil koser seg på onkels fang. Onkel og tante hadde vært på skitur i nærheten og kom innom på middag etter turen. Guttene lyste opp når de kom og forlangte full oppmerksomhet, lek og moro!

Lørdagskos med tante og onkel på Tøyen!

Det har snødd og blåst og vært skikkelig kaldt her og når lørdagen kom og jeg og guttene skulle ut av huset måtte vi be Mr. JE om å kjøre oss. Det var håpløst å komme seg ut med vogn, både vind og ubrøytede veier gjorde det tungt å bevege seg utenfor døra.
Mr. JE skulle bruke dagen til å lese og gjøre prosjektoppgave i forbindelse med våtromskurset han deltar på og med bøllene våre rundt bena hadde han ikke fått gjort stort. Derfor hadde jeg avtale med tante og onkel på Tøyen om at vi skulle komme dit ned og kose oss med de.
Det første Haakon gjorde når vi kom frem var å finne ut hvor tante var og fotfølge henne hvor enn hun gikk!

Guttene storkoste seg og var i et herlig humør! Emil fant fort ut at onkel er verdens herligste og hang på han som en skygge.
Onkel var så grei at han tok på seg å passe begge guttene alene og Wenche og jeg trosset den isnende vinden og fant veien til sentrum. Der var det 30 % avslag på alt garn på Bogerud og jeg fylte 2 bæreposer til randen og kjøpte garn for over 600 kroner! For et kjøp!
Det var herlig å sette seg ned å drikke kaffe, kose seg med kake og skravle og prate uten å passe på at guttene hadde det gøy og ikke kjedet seg i vogna. Det var en liten luksusopplevelse, få prate uhindret med et annet voksent menneske, nyte kaffen uten ivrige barnehender og bare ha meg selv å tenke på. Jeg drømte meg litt bort der vi satt med utsikt over domkirken, trikken og alle de travle menneskene som suste forbi. Jeg kjente at jeg savner å kunne gjøre det i blant og ble enig med Wenche om at vi må bli flinkere til å gjøre det litt oftere.

Vel tilbake hos onkel og guttene klarte Haakon å skremme vettet av tante. Hun lagde deilige pitapizza med scampi på og skulle ta første brettet ut av ovnen da et ivrig sett barnehender kom å skulle hjelpe til... Tante hylte opp og Haakon hylte i takt med tante. Jeg fikk tak i gutten og tok hånden hans under kaldt vann i springen, men etter et minutt eller to sluttet han å gråte og startet å plaske med vannet og le. Han hadde ikke rukket å brenne seg, han hadde bare hylt fordi tante hylte! Jeg flirte og tante sto med hjertet i halsen og var fortsatt skremt. Kvelden var alt i alt vellykket, guttene sovnet greit og vi koste oss med god mat, film, snop og mye latter.

Jeg måtte ta et bilde på vei inn døra når vi kom hjem, det har snødd og blåst så det har kommet snø langt inn i gange!

Hakket kurv

Da er mitt første "soloprodukt" med hakkepinne ferdig! Det ble en blå og hvit kurv der jeg eksperimenterte med å blande ull og hyssing. Det ble ikke så fast i kantene som jeg hadde forestilt meg, men passet perfekt til småtterier og nubbeditter fra sybordet.

Hva synes dere om kurven?

Fredag i heimen.

Så er det helg igjen, fredag er en herlig dag! Uken har gått over all forventning, det er en gave å ha to stykker som sover seg gjennom nettene. Det er ikke enkelt å takle hverdagens strev og gleder med lite søvn, man får så kort lunte!

Etter guttene fikk frokosten sin i dag lekte de fint sammen og undersøkte en eske som står på gulvet her. Oppi esken er det en gammel ødelagt printer, men guttene elsker den og spesielt ledningen som henger på! Plutselig starter Haakon å gråte. Han hyler til og høres rett ut fornærmet og sint ut. Jeg tenker at han og Emil nok en gang krangler om ledningen og at Emil for en gangs skyld vinner og venter litt med å blande meg inn. Men Haakon gir seg ikke og hyyyler bare mer og mer. Etter et minutt eller to tar jeg en titt for å se hva som skjer og her er synet som møtte meg:

Gutten hadde krabbet opp i esken og kom seg ikke ut! Han ble heller ikke i bedre humør da mammaen hans brøt ut i latter og løp etter kamera istedet for å hjelpe han opp med en gang. Jeg lo og lo og fikk knipset et par bilder før jeg tok opp gutten og gjorde et forsøk på å trøste. Men da var det for sent, gutten ville slett ikke la seg trøste og hvertfall ikke av mamma! Han fortsatte og brøle en stund og vred seg ut av armene mine og krabbet avsted bortover stuegulvet.
Mens alt dette pågikk lå Emil på siden på gulvet med hånda på hoften og så på med store øyne og lurte på hva i alle dager vi drev med...

Litt senere på dagen lekte guttene sammen og hadde det veldig gøy en god stund, man får nyte de gyldne øyeblikkene for hos oss skjer ikke dette så ofte! De er gode på å krangle disse guttene våre.

Høydepunktet på dagen i dag har vært at endelig har Emil skjønt hvordan han kan sette seg opp selv! Han har også kommet seg opp på alle fire flere ganger og stått og gynget frem og tilbake, kanskje han også krabber snart?

Kjøttsaus Pizzaiola - nyyyydelig og sunt!

 

Kjøttsaus Pizzaiola 600 g karbonadedeig 1 løk 2 båter hvitløk 2 gulrøtter 1 boks tomat hermetisk, hakkede 3 ss tomatpuré 1/2 ts pepper 1 ts salt 1 ts basilikum, tørket 2 dl vann

Slik gjør du: Brun karbonadedeig i olje på sterk varme i to omganger. Ha all karbonadedeigen tilbake i stekepannen. Finhakk hvitløk, løk og gulrot og tilsett dette i karbonadedeigen sammen med hermetiske tomater, tomatpuré, salt, pepper og vann. La sausen småkoke i ca. 10 minutter til den begynner å tykne. Dryss over basilikum. Server kjøttsausen med spagetti og salat.

Vi forsøkte oss på åpen barnehage...

...og ble kjeppjaget!!!
Etter en fantastisk natt med god søvn, vi får takke Camilla som sendte oss så mange lykkeønskninger for natten, våknet guttene og jeg uthvilte og klare for en ny dag. Vi møtte Camilla og Mathea utenfor og trillet sammen ned til Miljøhuset. På kommunens nettsider sto det at det skal være åpen barnehage mandag til torsdag fra kl. 10-14. Utenfor Miljøhuset møtte vi Helena og Mia og deres skjønne små og vi var klare for noen flotte timer. Når vi kom inn var det samlet noen damer og et par barn der og de rigget seg til med bord og stoler. Jeg syns det var litt rart at de ville ha bordet midt i rommet og sa også at om vi la matter på gulvet og skjøv bordet mot andre siden av rommet fikk ungene mer tomleplass på gulvet. Som sagt, så gjort. Jeg hjalp til sammen med en av de andre damene og vi fikk lagt ut matter og funnet frem leker. Ungene var godt i gang med lekingen og guttene mine storkoste seg!

Da fant alle damene frem strikketøy. Etter 15-20 minutter sier en av damene at om vi ikke har tenkt oss å strikke må vi gå. Dette er en gruppe kun for de som strikket og uten strikketøy var vi ikke velkomne. Fullstendig satt ut tok det mange minutter før vi klarte og samle oss om å svare og i løpet av den tiden måtte vi tåle mange stygge blikk og de viste virkelig så godt de kunne at vi ikke var velkomne. De slo om til sitt språk og gestikulerte og oppførte seg rett ut uvennlig. Vi pakket sammen så fort vi kunne og kom oss der i fra.

Veien til helsestasjonen var kort og vi benyttet anledningen til å klage på behandlingen vi hadde fått av strikkedamene. Vi ble godt mottatt på helsestasjonen og der veide vi og målte lengden på ungene ved litt felles innsats. Alle sammen trivdes godt på gulvet og ungene lekte og hadde det gøy!

Haakon fant Mia og vannflasken hennes og tagg så godt han kunne! Det hjalp og gutten fikk vann på flaske for første gang. Han drakk og drakk og koste seg veldig!

Guttene var i form og veiingen gikk over all forventning! Nå er begge guttene over 9 kilo. Emil er 9,1 og Haakon 9,8 kg.

Kvelden og ettermiddagen gikk strålende og i det pappa gikk i utgangsdøra satte det på mystisk vis inn en turbo i baken på guttene! Det var stor drakamp om å komme først ut i gangen for å møte han og denne gangen var det Emil som var førstemann.
Kvelden ble avsluttet med et deilig bad og guttene storkoste seg og hylte av fryd!