Fredag i heimen.

Så er det helg igjen, fredag er en herlig dag! Uken har gått over all forventning, det er en gave å ha to stykker som sover seg gjennom nettene. Det er ikke enkelt å takle hverdagens strev og gleder med lite søvn, man får så kort lunte!

Etter guttene fikk frokosten sin i dag lekte de fint sammen og undersøkte en eske som står på gulvet her. Oppi esken er det en gammel ødelagt printer, men guttene elsker den og spesielt ledningen som henger på! Plutselig starter Haakon å gråte. Han hyler til og høres rett ut fornærmet og sint ut. Jeg tenker at han og Emil nok en gang krangler om ledningen og at Emil for en gangs skyld vinner og venter litt med å blande meg inn. Men Haakon gir seg ikke og hyyyler bare mer og mer. Etter et minutt eller to tar jeg en titt for å se hva som skjer og her er synet som møtte meg:

Gutten hadde krabbet opp i esken og kom seg ikke ut! Han ble heller ikke i bedre humør da mammaen hans brøt ut i latter og løp etter kamera istedet for å hjelpe han opp med en gang. Jeg lo og lo og fikk knipset et par bilder før jeg tok opp gutten og gjorde et forsøk på å trøste. Men da var det for sent, gutten ville slett ikke la seg trøste og hvertfall ikke av mamma! Han fortsatte og brøle en stund og vred seg ut av armene mine og krabbet avsted bortover stuegulvet.
Mens alt dette pågikk lå Emil på siden på gulvet med hånda på hoften og så på med store øyne og lurte på hva i alle dager vi drev med...

Litt senere på dagen lekte guttene sammen og hadde det veldig gøy en god stund, man får nyte de gyldne øyeblikkene for hos oss skjer ikke dette så ofte! De er gode på å krangle disse guttene våre.

Høydepunktet på dagen i dag har vært at endelig har Emil skjønt hvordan han kan sette seg opp selv! Han har også kommet seg opp på alle fire flere ganger og stått og gynget frem og tilbake, kanskje han også krabber snart?