Advent

Så er den beste tiden på året igjen kommet, advent. Vi venter og venter og gleder oss like mye i år som hvert år. Man vokser aldri fra julen! Uansett alder så gleder de aller fleste seg til jul og alt hva som følger med. Det beste syns jeg er ventetiden. Jeg pynter ferdig leiligheten med ALL julepynten første helgen i advent eller 1. desember, hva som enn kommer først. Med pynten kommer stemningen og den gode, varme følelsen brer seg i kroppen. Med alle nissene, englene, det røde, det grønne, gullfargen og de levende lysene kommer en glede og en optimisme. Den preger hverdagen og gjør en mørk høst litt bedre. Vinteren er her og vi håper på snø til jul for å få den rette stemningen. Vi håper på en hyggelig desember, vi håper vi rekker å besøke alle vi ønsker, vi håper vi får det vi ønsker oss til jul, vi håper enda mer at gavene vi gir faller i smak. Vi håper det blir en vellykket middag julekvelden og at ribba ikke er tørr. Vi håper på så mye og gleder oss over like mye.
I år blir det en spesiell jul for oss. For første gang skal vi feire jul med egne barn. De er riktignok ikke store enda, men jeg koser meg med de hver dag i adventstiden og er sikker på at julen blir flott også for de. Når det er tid for guttene å få morgengrøten sin så synger vi og hører på julesanger. De titter på alle nissene med store øyne og er fascinert av alle lysene rundt i stua. Vi har tatt bilder av guttene og skal sende ut julekort til alle kjente med to små nisser som smiler så pent de kan til kameraet.





Julen er en fantastisk høytid. Det viktigste er å ta vare på hverandre og huske å vise de rundt deg at du bryr deg og er glad i de. Det er så ufattelig mange ting som er med på å skape en god stemning og man må finne de tingene som passer for seg og sine. Jeg velger bevisst å ikke tenke på de som ikke har det godt i julen. Jeg vet det høres egoistisk ut, men man kan ikke ta inn over seg alt det vonde i verden hele tiden. Jeg tenner lys for alle som trenger positive og varmende tanker og for de som ikke er hos oss. Selvfølgelig er det noen vi savner når høytiden kommer. Jeg velger å tenke at de følger med på høydepunktene og ser hvordan vi nyter adventstiden og hverandre og at de gleder seg på våre vegne. Jeg kan aldri tenke meg at de ville vi skulle sitte å gråte over at de ikke er her. Man blir mer sentimental i høytiden. En flott julesang, en velkjent og god juleduft eller bare gamle gjenstander kan bringe tilbake flotte og såre minner fra tidligere juler. Ta vare på de minnene og verdsett de. Jeg syns det er så herlig å se flere av bestemors juleduker og gamle pyntegjenstander i stua. Jeg lukker øynene noen sekunder og minnes pappa og alle hans fantastiske sider når jeg hører Jussi Björling med O Helliga Natt. Om det kommer en tåre i øyekroken så tørker jeg den med et smil og sier til småguttene våre at det var litt av noen mennesker, deres oldemor og bestefar.

Jeg samler på nisser og julepynt. Samboeren syns det er mer enn nok allerede, men det skal vi bli to om! Her blir det aldri nok julepynt! Er det en høytid jeg aldri kunne tenke meg å hoppe over så er det ingen tvil om at det er julen. Nå sitter jeg å nyter en kopp varm gløgg, ser på adventsstjernen i vinduet, staken i kjøkkenvinduet, alle nissene og de levende lysene. Nå er det full julestue frem til rett over nyttår og denne tiden er like herlig hvert år. I år blir den enda bedre enn ellers. Jeg gleder meg mer enn før, jeg har mer å glede meg over og jeg har en fantastisk indre ro og gleder meg over de minste ting.
Jeg håper alle andre nyter denne ventetiden like mye som meg og at alle får en fantastisk advent!

Sydentur

Så er vi hjemme fra vår etterlengtede sydenferie. Før reisen var det en skrekkblandet fryd som herjet oss helt til vi parkerte på Gardermoen og fikk baggasje og barn med oss til innsjekkingen. Til tross for at flyreisen var utsatt med 2 timer gikk alt som smurt. Guttene fikk seg mat og mannfolkene fikk seg hver sin reisepils mens vi ventet. Vel ombord på flyet kom det første sjokket! SÅ trangt kunne jeg ikke huske at det var der, og vi skulle ha hver vår gutt på fanget hele veien ned... Men så fort de fleste hadde kommet seg på plass kom verdens hyggeligste flyvertinne bort til oss og syns det var så sporty av oss å reise på tur med to små. Hun lovet oss å gjøre alt hun kunne for at vi skulle få en fin flytur. Det er så leit at jeg ikke husker navnet på den damen, for hun holdt jammen ord! Til tross for at det var fullt fly hadde vi en fin reise og hun avlastet alt hun kunne og la til rette for oss på alle måter. Da kabinpersonellet hadde en liten pause kom hun ut å "lånte" med seg Emil. Han er så utrolig tillitsfull og storkoste seg med å få seg en liten omvisning, han fikk til og med inn å se hos piloten!



Vel fremme på Gran Canaria og hotellet vi skulle være kom en kjedelig overraskelse. Reisefølget vårt og vi hadde fått rom et stykke unna hverandre. Men heldigvis var guttene våre eksemplariske og sov godt i trillene sine så vi voksne kunne nyte kveldene sammen på markterrassen med godt selskap, kortspill, god snacks og god drikke!


I løpet av den uken vi var der nede så vi ikke en sky på himmelen og været var upåklagelig! Vi var nok ikke på verdens mest spennende plass, men barnevennlig og rolig var det. Høydepunktene var nok bassengkanten, parasoller med smågutter i skyggen, kald pils/cola på solsenga og avslapping i sommertøy!


Shoppingen kunne vært bedre, vi var nok litt utenfor sesongen. Mange av butikkene på det store handlesenteret i nærheten var stengt, men litt ble det jo! De obligatoriske sydenhåndklene ble kjøpt inn og det ble smykker på meg. Etter en kveld med Amerikaner fant vi ut at trønderne vi reiste sammen med måtte lære seg boks og Rems! Men da trenger vi to kortstokker... Å det skulle vise seg å være vanskelig å få tak i. Det første vi fikk tak i var en spansk kortstokk der spar, kløver, ruter og hjerter var byttet ut med klubber, kroner og to ting til jeg ikke husker. Så Linda og jeg tok oppdraget med å finne nye kortstokker på nærmeste supermarcado. Der fant vi først en tilsynelatende normal kortstokk, men oppdaget at laveste kortene i stokken var 7! Da vi spurte damen bak disken om de hadde andre kortstokker viste hun oss to bunker på disken, en med nakne menn og en med nakne damer!!! Man kan ikke annet enn å flire og vi fant ut at da måtte vi gå for nakne menn så ikke gutta mistet konsentrasjonen under spillet. Heldigvis fant Jon Erik helt ordinære kortstokker på souvernisjappa.
Uka gikk utrolig fort og jeg tror vi trygt kan være enige om at begge familiene på tur koste seg veldig. Det eneste skåret i gleden var at Emil ble såpass dårlig mot slutten av ferien at vi måtte ta han med til lege. Det var en blek og uvanlig stille gutt som sov i mammas armer hele flyturen hjem.

Ferie med småbarn gikk overraskende bra. Vi fikk ikke kommet oss så mye rundt for å se som vi vanligvis ville gjort, men det var en avslappende og koselig uke. Vi trengte å komme oss litt vekk, nyte hverandre og sola og ta livet litt med ro! Guttene storkoste seg og oppførte seg eksemplarisk (om vi bare ser bort i fra nettene...). Alt i alt har vi hatt en flott tur.

Her er beviset på at bilder sier mer enn 1000 ord:

Emil og Haakon koser seg på pappas fang.



Emil og mamma koser seg ved bassenget.


Emil og pappa bader.


Badenymfene!!!


Julian og Haakon koser seg i badebassenget.


Beinhard konkurranse mellom Linda og Jon Erik.


Solkrem må til, men Haakon er ikke overbevist om akkurat det...


Emil koser seg i trilla si.

Farsdag!

I år er vi foreldre... For første gang er det min oppgave å finne på noe koselig til pappa fra guttene. Jeg snakket med begge to, men det eneste svaret jeg fikk tilbake var: bu, mu og ah... Altså ingen hjelp der. Så vi trålet handlesenteret opp og ned uten en eneste brukbar ide om hva vi skulle finne på. I det øyeblikket vi gikk forbi Bodyshop så jeg reklamen på utsiden av butikken: Farsdag! Prøv vår egen kolleksjon for menn! Det var litt av en jobb å komme seg inn i butikken, det sto bord og reoler tett i tett og tvillingvognen klarte akkurat å smyge seg forbi. Ved hylla for menn var det ikke lett å velge, men til slutt falt valget på ansiktsvask. Etter å ha prøvd litt forsiktig fant jeg fort ut at vognen måtte stå der den var mens jeg gikk bort for å betale. Etter å ha sagt pent nei takk til flere "fantastiske" tilbud fikk jeg tilslutt en ferdig pakket gave med meg og lirket vognen ut av butikken igjen. Hadde jeg sittet i rullestol hadde jeg aldri kommet meg inn og ut av den butikken, men det er en tanke jeg ofte har gjort meg i det siste. Det er ikke mange plasser som er bygd for doble vogner.
Så kom endelig farsdagen, etter å ha hatt pakken liggende i to hele dager uten å kunne si hva som er i den. Guttene lot oss sove helt til 06.10 før de våknet til liv og ropte på frokostmelken sin! Selve pakken syns guttene var minst like spennende som det pappa syntes. Haakon fikk holde den og skulle gi den fra seg, men syns papiret var SÅ fint at det var vanskelig å få den fra han igjen. Innholdet derimot likte nok pappa bedre enn guttene, takk og lov! Ansiktsvasken falt i smak hos far, pyntebåndet hos Emil og papiret hos Haakon. Innpakningen holdt to troll i aktivitet i nesten en time! Dermed rakk pappa å hoppe i dusjen å prøve den nye ansiktsvasken sin i ro og fred.
Utpå ettermiddagen fikk vi hyggelig besøk av naboene og deres lille prinsesse. Nok engang ble det bevist at det er ikke alltid dyre leker som fenger de små... De hadde handlet med seg smekker fra Sverige og de lå i en fantastisk flott pose som knitret som bare det! Den posen klarte å underholde tre stykker på gulvet en god stund. Vi gratulerte naboen med farsdagen og praten kom inn på hva de stolte fedrene hadde fått. Jeg gliste litt skjevt og fortalte om ansiktsvasken til mannen her i huset. Da var det flere som gliste og bekjente at der hadde det blitt fuktighetskrem på far. Begge fedrene var godt fornøyd med gaven, men var enige i at de ville være forsiktig med å skryte for mye av hva de hadde fått på jobb i morgen.

Jeg gleder meg til guttene blir gamle nok til å være litt mer behjelpelige med å velge ut farsdagsgave, da er jeg sikker på at vi ikke glemmer kort. De kan jo tegne eller male ett, i år ble det gave uten kort... Alt i alt har vår første farsdag virkelig vært flott! Mannen ringte sin pappa og vi tente lys for min pappa. Farsdag får en helt ny betydning når man får småfolk i hus. Vi har hatt det fantastisk med guttene våre de syv månedene vi har delt så langt, men tenk så mange herlige stunder det blir fremover! Milepælene tar jo ikke slutt, de har såvidt startet.

Blogging?

Da har jeg opprettet en blogg, og jeg aner virkelig ikke hva jeg driver med!!! Det tar sikkert litt tid før jeg finner ut av alt, og med tvillinger i hus er ikke tid overskuddsvare... I utgangspunktet kommer vel bloggen til å sirkle rundt vår hverdag med dobbel trøbbel og min store hobby, håndarbeid.
Guttene nærmer seg 7 måneder og er aktive og søkende. De krabber ikke enda, men rygger rundt hele stua og setter seg fast under sofaen, salongbordet og spisestua! De smiler, gråter og ler om hverandre og sprer glede til en stolt pappa og mamma. Om bare to uker reiser vi på tur med guttene og de skal ut å fly for første gang! Reisemålet er sol og sommer på Gran Canaria. Vi er spente på hvordan dette blir og gleder oss og gruer oss litt på en gang. Heldigvis er vi ikke alene om turen, med oss er Linda, Sindre og Julian. To familier skal kose seg på tur, ta masse bilder og nyte hverandres selskap i en uke.

De siste to døgnene har jeg vært travelt opptatt med å sy MeiTai. Å de har blitt så flotte!!! Til og med pappa syns de var brukbare, så nå har vi en hver. Guttene vokser ut av Babybjørnene sine og jeg håper disse bæreselene blir et godt hjelpemiddel når vi reiser på tur.
Så nå er det bare å lære seg ulike teknikker på hvordan vi bruker den og øve, øve, øve så alt går lett og greit! Så langt trives guttene godt i den nye bæreanretningen sin og smiler og prøver å tygge opp kantene på den.