Dobbeltrøbbel: Sydentur

Så er vi hjemme fra vår etterlengtede sydenferie. Før reisen var det en skrekkblandet fryd som herjet oss helt til vi parkerte på Gardermoen og fikk baggasje og barn med oss til innsjekkingen. Til tross for at flyreisen var utsatt med 2 timer gikk alt som smurt. Guttene fikk seg mat og mannfolkene fikk seg hver sin reisepils mens vi ventet. Vel ombord på flyet kom det første sjokket! SÅ trangt kunne jeg ikke huske at det var der, og vi skulle ha hver vår gutt på fanget hele veien ned... Men så fort de fleste hadde kommet seg på plass kom verdens hyggeligste flyvertinne bort til oss og syns det var så sporty av oss å reise på tur med to små. Hun lovet oss å gjøre alt hun kunne for at vi skulle få en fin flytur. Det er så leit at jeg ikke husker navnet på den damen, for hun holdt jammen ord! Til tross for at det var fullt fly hadde vi en fin reise og hun avlastet alt hun kunne og la til rette for oss på alle måter. Da kabinpersonellet hadde en liten pause kom hun ut å "lånte" med seg Emil. Han er så utrolig tillitsfull og storkoste seg med å få seg en liten omvisning, han fikk til og med inn å se hos piloten!

Vel fremme på Gran Canaria og hotellet vi skulle være kom en kjedelig overraskelse. Reisefølget vårt og vi hadde fått rom et stykke unna hverandre. Men heldigvis var guttene våre eksemplariske og sov godt i trillene sine så vi voksne kunne nyte kveldene sammen på markterrassen med godt selskap, kortspill, god snacks og god drikke!

I løpet av den uken vi var der nede så vi ikke en sky på himmelen og været var upåklagelig! Vi var nok ikke på verdens mest spennende plass, men barnevennlig og rolig var det. Høydepunktene var nok bassengkanten, parasoller med smågutter i skyggen, kald pils/cola på solsenga og avslapping i sommertøy!

Shoppingen kunne vært bedre, vi var nok litt utenfor sesongen. Mange av butikkene på det store handlesenteret i nærheten var stengt, men litt ble det jo! De obligatoriske sydenhåndklene ble kjøpt inn og det ble smykker på meg. Etter en kveld med Amerikaner fant vi ut at trønderne vi reiste sammen med måtte lære seg boks og Rems! Men da trenger vi to kortstokker... Å det skulle vise seg å være vanskelig å få tak i. Det første vi fikk tak i var en spansk kortstokk der spar, kløver, ruter og hjerter var byttet ut med klubber, kroner og to ting til jeg ikke husker. Så Linda og jeg tok oppdraget med å finne nye kortstokker på nærmeste supermarcado. Der fant vi først en tilsynelatende normal kortstokk, men oppdaget at laveste kortene i stokken var 7! Da vi spurte damen bak disken om de hadde andre kortstokker viste hun oss to bunker på disken, en med nakne menn og en med nakne damer!!! Man kan ikke annet enn å flire og vi fant ut at da måtte vi gå for nakne menn så ikke gutta mistet konsentrasjonen under spillet. Heldigvis fant Jon Erik helt ordinære kortstokker på souvernisjappa.
Uka gikk utrolig fort og jeg tror vi trygt kan være enige om at begge familiene på tur koste seg veldig. Det eneste skåret i gleden var at Emil ble såpass dårlig mot slutten av ferien at vi måtte ta han med til lege. Det var en blek og uvanlig stille gutt som sov i mammas armer hele flyturen hjem.

Ferie med småbarn gikk overraskende bra. Vi fikk ikke kommet oss så mye rundt for å se som vi vanligvis ville gjort, men det var en avslappende og koselig uke. Vi trengte å komme oss litt vekk, nyte hverandre og sola og ta livet litt med ro! Guttene storkoste seg og oppførte seg eksemplarisk (om vi bare ser bort i fra nettene...). Alt i alt har vi hatt en flott tur.

Her er beviset på at bilder sier mer enn 1000 ord: