Bakedag

I år avtalte jeg en bakedag med bestemor. Hun lager verdens beste nordlandslefser og det er aldri dumt å ha noen av de i fryseren!
Vi reiste med Gunn Helen og tante Wenche, guttene syntes nok det var rart å ha noen mellom seg i baksetene. Tante ble mye mer spennende enn å sove og det var to par øyne som fulgte tantes minste bevegelse nesten hele turen.
Når vi kom frem til Sigdal var det et flott vinterlandskap som møtte oss. Det var hvitt i hvitt og rett og slett nyyyydelig! Julestemningen kom for fullt og vokste i takt med lukten av nystekte lefser.

Hos bestemor er det som det alltid har vært, varmt i stuen og kaldt i resten av huset, drøssevis av bilder av barn og barnebarn på veggene og en selskapssyk, glad dame som tar imot oss og skjemmer oss bort så godt hun bare kan. For bestemor er det å gi oss mat. Dermed var det ingen overraskelse at det kort tid etter vi kom ble dekket til lunsj. Det eneste nye er at nå er vi voksne nok til å få lov til å hjelpe til. Det fikk vi aldri før. Hun er prototypen på en fantastisk bestemor. Når vi var små jublet vi hver gang vi skulle til Sigdal, "Hurra! Da får vi gjøre akkurat som vi vil!". Å det fikk vi, uten tvil! Minnet som står sterkest om hvordan hun skjemte oss bort er den gangen vi var tre søskenbarn samlet der. Den ene ønsket rømmegrøt, den andre risgrøt og den tredje semulegrøt og hun laget alle tre typene til samme middagen.
Bestemor er også blitt stolt oldemor og syns det er stor stas å se guttene. Det samme gjør visst søskenbarna mine, Gunn-Helen og Karianne. De styrer og ordner med Haakon og Emil, i dag tok de bleieskift og mating også! Guttene trives med oppmerksomheten og smiler og sjarmerer så godt de kan!





Dagen var vellykket, lefsene er i fryseren og jeg og guttene koste oss med alle sammen. Vi stoppet tilogmed på veien hjem på Rimi for å hilse på bestemor Eva. Hun er helt tullete etter barnebarna sine og viser de frem til alle som vil se. Nå er hun snart ferdig med Marius-genserne hun strikker til de. Tenk så tøffe de blir i matchende gensere stabbende rundt på to!
Tante Wenche nøt tiden med guttene i dag også, det er en stund siden sist. Når hun trodde seg usett satt hun med nesen halvt begravet i guttenes hår med lukkede øyne og bare trakk inn lukten av de små. Hun smiler og ler med de og gleder seg over alt de gjør. Vi er heldige, guttene og jeg. Vi har så mange rundt oss som trives i vårt selskap og som er glad i oss. Takk til alle sammen, og følelsene er gjensidige.

Jeg venter på samboeren som har hatt en velfortjent kveld ute med kompisene. Jeg håper han har kost seg og passet på å nyte tiden. For i morgen er det lørdag og selv om han ikke skal på jobb er det to stykker som helt sikkert kommer til å kreve alt hva de kan av en pappa de ikke har sett siden torsdag. For fortsatt er det pappa som er den store favoritten her i huset.