Dobbeltrøbbel: Milepæler

Livet er fylt av milepæler. Man jobber seg gjennom ulike stadier i livet og gleder over noen perioder mens man syns andre perioder er tunge og vanskelige. Jeg ville for eksempel ALDRI noen gang vært tenåring igjen! På den tiden syns jeg folk på min alder var UTROLIG gamle og kjedelige, livet deres var så og si over. Jeg synes selvfølgelig ikke det samme i dag. Livet har jo akkurat kommet i gang!
Når man får barn merker man nok milepælene mye bedre. Mye mulig fordi barn går igjennom så mange av de på så kort tid. Det er så mange "første gang" for de og vi legger merke til de fleste av de og gleder oss over evne hver gang. Første gang de møter blikket ditt og holder det flere sekunder, første gang de smiler, ler, løfter hodet, spiser grøt, ruller rundt, åler, krabber, står, listen er endeløs. Vi har vært igjennom en del milepæler her allerede. Guttene våre har ikke skjønt konseptet krabbing enda, men de kommer seg da opp på alle fire og hyler av frustrasjon over at det ikke går å komme fremover. Likevel kommer de seg bort til de helt utroligste ting, Haakon er nok verst. Han drar med seg stoler, tørkestativ, trillebord, vippestol og alt mulig annet han kan få tak i rundt om i stua. Han tviholder på det med en hånd og snurrer rundt på magen og rygger med andre armen. Han har funnet veien ut på kjøkkenet og vi må få tak i barnesikring til skuffer og skap nå, for nederste skuffen har han allerede fått opp to ganger. Heldigvis er hermetikken for tung for han enda.
Milepælen i dag er at pappa har stått ute i -8 grader for å skifte bilseter. De har vokst ut av babysetene sine. Det hjelper ikke at det står opptil 13 kg på setene når beltene er for korte og de ikke får plass med vinterklær på. Vi skal på langtur på fredag og da er det viktig at setene er i orden. Så snille, gode gubben tok med seg bilen etter jobb på Esso for å fylle tanken og bytte seter. Det var sikkert ikke så lett å sette inn setene når man aldri har gjort det før, og man er gjerne sliten etter jobb. Som takk for jobben har jeg bakt banankake til han, spiselige overraskelser er hans favoritt!
Det er rart å tenke på at guttene våre er blitt store gutter. De spiser brødskiver til lunsj, kan smake på vår mat og har bestemte meninger om hva de vil. Ganske snart vil de uten problemer komme seg fremover på gulvet, de vil reise seg opp og ta sine første skritt. Snart kommer de første ordene og de kommer helt sikkert til å smelte foreldrehjertene når de sier pappa og mamma for første gang.