Så er andre søndag i advent over for i år. Store og små gutter har krabbet til køys og nå er det snart min tur til å følge etter. Det er en egen ro når man sitter alene i stua og nyter sitt eget selskap. I dag er det ekstra gøy, bilder er lagt inn på pc'en og jeg må innrømme at jeg smiler fra øre til øre når jeg ser bildene av Haakon som for første gang har stått oppreist uten at vi holdt han. Han ble riktignok plassert inntil spisestolen han klamret seg fast i, men det er så herlig likevel!
Bena er stive som stokker og smilet hadde gått trill rundt hodet på han om ikke ørene hadde vært der, dette er en veldig fornøyd gutt!
Helgen har vært fylt med smil og blide gutter. De storkoste seg hos oldemor med all oppmerksomheten der på fredag, alt i alt var bakedagen en stor suksess.
Lørdagen hadde vi besøk av farfar, farmor, tante Heidi og oldemor Margit. Guttene storkoser seg med besøk og sjarmerer så godt de kan. Haakon viste alle at han vil opp å stå og Emil "pratet", sjarmerte og lagde en masse rare fjes og ablegøyer. De fikk smake på pølser og pølsebrød og var utslitte og lykkelige når de kom i seng.
Søndagen har vært stille og rolig hjemme med masse kos og gøy. Guttene har lekt "borte-titt-titt" bak gardinene igjen og har vært høyt og lavt. Haakon vil opp å stå og Emil ler og smiler fra øre til øre der han følger spent med. Han vil gjerne opp på to han også, men bena er ikke lenge nok i ro til at han finner balansen. Ved hjelp av to hender å holde i kan Haakon holde seg oppe i mange minutter av gangen og begynner å bli tøffere og tøffere og slipper gjerne taket med ene hånda. Begge, men spesielt Haakon, reiser seg mye opp på alle fire også. Men hver gang han gjør det så glir kroppen bakover og frustrasjonen hans vokser, det er jo fremover han vil!
Emil er også i form om dagen og er høyt og lavt. Han er mer opptatt av å få tak i alt mulig og skal undersøke alt han finner!
Va inn på facebook`en dinn å trykka på nåkka, å plutseli va æ her...så innmari kosli ein blogg da Signe! Godt gjort å få tia te herre me to viltre krabata:) Men så utruli arti å ha te seinar for din egen del (derre me å husk minna tænke æ), å så kosli for oss ainnerann som får følg dæ å dine:)
SvarSlettTakk, Ragnhild! Så koselig sagt :-)
SvarSlettTakk så mye til alle dere andre som sier så mye positivt og hyggelig om bloggingen min også!