Den som venter på noe godt...

...venter ikke forgjeves! Fredagen ventet og ventet og ventet vi, om det var guttene eller pappa som synes det var tøffest skal være usagt... Vi hadde kommet oss vel frem til Kongsberg og bestemor disket opp med innbakte pølser til middag! En stor HIT hos store og små, og når man vet det er slike delikatesser som venter til middag har man tålmodighet til å vente litt lengre enn vanlig.

Jeg slo i hjel tiden med å brodere på nissene mine. Spent og ivrig på å se hvordan juletreduken ville se ut når den var ferdig brodert!

Gutta får med seg pappa på å lage hytte i reisesenga med tepper og dyner! Det hjelper ganske lenge og alle tre gutta er fornøyde og opptatte.

Til slutt er Emil nær ved å gi opp, han vet jo ikke at maten er spesielt god, for han har ikke smakt innbakte pølser før. For å få tiden til å gå finner han god-plassen i sakkosekken og koser seg med togboka. 

Etter enda litt tid blir pølsene ferdig og gutta jubler, alle tre! Vi blir så ivrige at vi helt glemmer å ta bilde av den deilige maten, men vi koser oss og spiser og spiser. Ikke overraskende blir vi gode og mette alle sammen og gutta har funnet ut at bestemors pølseoverraskelser nesten er verdt å vente på!