Hipp hipp hurra for guttene våre som er 1 år i dag!!!

Tiden flyr! I dag er vi foreldre til to gutter på 1 år, det er da ikke så lenge siden vi holdt de i hendene for første gang...

Her er de to små nøstene, nyfødte på Ullevål sykehus i 2009.

Selv om tiden har flydd og de siste månedene har vært fylt med latter, moro og en utvikling som har tatt pusten fra oss kan jeg fortsatt huske de første månedene. Jeg må være ærlig med meg selv og innrømme at de kunne jeg ikke tenke meg å ha om igjen selv om jeg aldri ville ha de ugjort! Det har vært en utfordring av dimensjoner å ha to spedbarn på en gang. Jeg husker alle som sa at jeg måtte nyte tiden de lå i ro på gulvet og ikke kom noen vei, for når de først startet å komme seg rundt kom det til å bli travelt! Men det er da den beste tiden startet synes jeg. Nå kan guttene krabbe, reise seg opp, gå rundt bordet, de prøver å si sine første ord og peker på alt som er nytt og omfavner verden og alle dens mirakler. De oppdager nye ting hver dag og de viser en enorm livsglede. De er trygge og sterke sammen og har en klokkertro på seg selv.
De har mange mennesker rundt seg de har lært å kjenne som de er trygge på, likevel ser de etter oss og smiler når vi er i nærheten. Pappa er det store idolet om dagen, der han er følger guttene like etter. Det er en ubeskrivelig god følelse å ha to skjønne små, vite at du er klippen i livet deres og at de er avhengig av meg. Vi trenger hverandre vi fire nå, å slik vil det bli i alle år fremover.
Det første året er en milepæl. Vi har klart oss så langt, vi er blitt mestere sammen! Vi skal fortsette å klare oss og vi skal nyte hver milepæl langs veien. De små er avhengig av oss, men vi er avhengig av de også. Sammen er vi en herlig liten familie som nyter det beste livet har gitt oss, nemlig hverandre!

Her er guttene i dag. Haakon med feber og vond hals, dermed var det bare Emil som fikk vaksinen på kontrollen på helsestasjonen i dag. Haakon fikk en ny time i slutten av april.

Emil koste seg på toget der nede...

...mens Haakon måtte sitte på pappas arm å se på fiskene i taket. Formen var ikke bra og ingen ting annet en pappa var bra nok!

Emil sitter stolt på benken og ser på at mamma tar på seg sko. Det var stas å sitte alene på benken, akkurat som store gutter gjør!

På ettermiddagen fikk vi besøk av onkel og tante. De hadde med flotte bursdagsgaver til nevøene sine. Her hjelper tante Haakon med å åpne pakken sin. Den inneholdt en tøff lekemobil og en bok med kule lyder!

Emil fikk hjelp av onkel til å åpne sin pakke. Han digget den tøffe brannbilen og gliste forsiktig da tante viste hvilke lyder som var i hans bok.

Haakon tester ut gryteklutene til tante, han tror de kommer til å passe bra!

Det er godt med en onkel når formen ikke er på topp. Til og med Emil måtte slappe av i kveld og fant ut at onkel sitt fang var best til det!

Rett før leggetid fikk Haakon tak i en bursdagsmuffins og forsynte seg selv. Muffins er jo godt!!!