Vi har et lite sjarmtroll som heter Emil. Vi som kjenner han kaller han også Sprett, for den gutten er det fart i! Han har ikke tid til å sitte stille noe særlig lenge av gangen og er den rake motsetningen til broren sin, Haakon. I likhet med Haakon elsker også Emil å stå oppreist til salongbordet, men når Haakon står med bena godt plantet i bakken og er stødig og i balanse, ja da vingler Emil frem og tilbake og blir så giret av å stå på to at alt som heter balanse og tanker om å holde seg fast forsvinner av sted. Når Emil finner på noe han liker eller syns er gøy høres latteren hans i hele stua og Haakon kommer i marsjfart for å se hva det er som er så gøy. Han lager verdens herligste grimaser og kan smelte en stein med sine skjeve smil og merkelige lyder. Nå har han og broren lært seg å si takk, takk og gir oss leker og får de tilbake. Det er verdens beste lek og vi kunne gjort det hele dagen lang.
Emil og Haakon er eneggede tvillinger, det er det ingen tvil om. Likevel skal man lete lenge for å finne to gutter som er mer ulik hverandre i sinn. Som alle andre mammaer er jeg like glad i begge to, bare på hver sin måte. De smelter begge hjertet mitt, men på hvert sitt vis. Til tross for mye jamring og slossing nå som de er blitt så store er dagene fylt med latter, glede og kjærlighet.
Her er noen flotte glimt av verdens beste Emil i dag!
Her er bilde av aller første gangen Emilen vår prøver å reise seg opp etter bordet på egenhånd! Han kom seg så langt opp som til knestående og det syns jeg ikke er verst første gangen. Nå er det ikke lenge før vi har to stykker som strekker seg så langt inn på bordet de bare kan i håp om å få tak i alt som står der...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar