En herlig lørdag...

...med en utrolig dårlig pappa! Gutta og mamma sto opp uten pappa på lørdagen, han hadde kommet seg sent i kveld på natten etter en fuktig kveld med lønningspils. Haakon synes det var en merkelig ting at pappa aldri skulle stå opp og var borte å banket på soveromsdøren 4-5 ganger, til slutt slo han seg med ro med at pappa kanskje ikke var hjemme? Gutta og jeg gjorde maks ut av morningen og koste oss med varme baguetter til frokost, bygde en fantastisk togbane, leste et par bøker og lærte noen nye ord.

Så våknet pappa opp og kom ut av dvalen sin, resten av dagen var han vekselsvis hvit, grønn og lyseblå mens han hadde hyppige besøk på badet. Og mamma lo og lo og lo, sympatien hadde gjemt seg fullstendig og da pappa etter første forsøket på frokost lovet dyrt og hellig å aldri gå på lønningspils igjen, ja da rant lattertårene i takt med hikstene etter luft!

Til slutt får vi stablet pappa på bena og setter kursen mot butikken, til fots!

Det er nærmest slosskamp om å få trykke på knappene i heisen om dagen, i likhet med ringeklokken hver gang vi skal inn ytterdøra og knappen som åpner ytterdøra hver gang vi skal ut av blokka...

Begge gutta gjør et halvhjertet forsøk på å gå på egne ben mot butikken...

...men etter noen få meter har de fått nok og vil opp i vogna si.

Så blir Ku forlatt i vogna, det er tid for å se på bilene fra gangbroa!

"DER!!!!" Det er kjempegøy å titte på bilene og begge guttene løper fra den ene siden av broen til den andre i takt med bilene som kjører under oss!

Mamma tar bilder av guttene sine med mobilen, det varmer å se guttene kose seg og smile fra øre til øre.

Og på veien hjem hadde vi en liten Solrik-stopp på veien. Det er supergøy å drikke av sugerør og energien øker litt så vi har krefter til å ta fatt på bakkene hjemover...

Til tross for pappas form hadde vi en super-duper dag, og pappa lærte at sympati for selvpåførte lidelser finner han ikke hjemme! Gutta krever maks innsats av sin elskede pappa og mamma flirer og ler når gubben løper i retning badet...