1. juledag

Guttene våkner og som ved et magisk sving med en tryllestav dukker bestemor opp og tar de med seg ut i stua. Hun har vært våken en stund og ventet på at guttene skal våkne! Etter litt påfyll med banan er gutta klare til å utforske alle lekene som lå under treet i går...

Emil finner bussen og bestemmer seg for å ta en kjøretur!

Haakon blir inspirert og forsøker å ta en tur på politibilen, men den er nok litt i minste laget...

Emil synes bussen er flott, og fyller den med biler og passasjerer!

Så er det tid for å starte bilen, Eidalsroa here we come! Nesten fremme titter vi på gradestokken og får sjokk!

Det er kaldeste temperaturen vi har målt i bilen denne vinteren!

Vel fremme er det bilene som er redningen, med så mange folk samlet på et sted blir de litt sjenerte...

Haakon trygger seg til bestemor, hun er HANS og har klementiner!

Så er det tid for mat! Guttene synes det var kanon og koste seg med både kalkun, viltkarbonader og waldorfsalat!

Leketid! Gunn Helen er ikke vanskelig å be og blir gjerne med!

Vi bytter på å være trappevakt, den er nemlig utrolig spennende og i trappa henger et reinsdyrhode! Begge guttene vil så gjerne ned å hilse på...

Til slutt blir tante med ned, der er det flere dyr å hilse på og Emil plasserer seg godt på tantes arm der han rekker opp til dyrhodene på veggen!

Både rådyret og elgen blir klappet på og til slutt deler jammen Emil ut et suss til hver av de også!

I mellomtiden er Haakon opptatt med Karianne.

Så er vi på vei opp trappa igjen, bussen og bilene venter oppe!

Nå er det pappa og bestemor sin tur til å være med å kjøre bil.

Plutselig kommer Anne Lise med ostepop, og begge guttene får hver sin bolle. Da blir biler og busser glemt...

...og mens gutta koser seg med ostepop er det fritt frem for pappa og Gunn Helen til å leke med bussen og bilene!

Vi takker for god mat og et hyggelig selskap! Det var to slitene gutter som kom tilbake til Kongsberg og det var litt vanskelig å lande nok til å ville sove... Men det er bare jul en gang i året og litt uro og rutinesvikt må vi regne med...