Stableringer

Tirsdag 13 april sto vi opp til nok en fin vårdag. Planene var endret ettersom tante Heidi var opptatt, og vi benyttet muligheten til å være litt ute. Solen varmet men det var en kald vind som gjorde påkledningen vrien for urutinerte permisjonsfedre.
Formiddagen ble delvis benyttet på terrassen, og delvis inne med lek og moro. Når guttene hadde slitt meg ut med sisten, satte guttene seg ned foran lekekassen. Guttene fikk stableringer av Gunn-Helen og Vegard til jul, og dette har de etterhvert blitt dyktige på.

Haakon har funnet fram stableringene, og prøver seg fram. Den lilla ringen ville ikke på, og Haakon la den til side inntil videre.

Den røde passet mye bedre, og den oransje skal på

Haakon prøver den lilla en gang til. Men heller ikke denne gangen vil den på. Haakon legger den pent ved siden av seg før han krabber og finner en grønn ring.

Emil benytter sjansen til å stjele den lilla ringen. Haakon skal ikke få briefe med denne ihvertfall.

Og gjemmer den bort inn i en stableboks. Moahhahahah!!

Etter endt slåsskamp om stableringer og hva det måtte være, bar det ut i det fine været. Her sitter vi på spikersuppa. Godt at pappa har med vannmelon, ellers ville dette vært kjedelig.

Etterhvert vendte vi nesa hjemover og ventet spent på at Signe skulle komme hjem igjen. Guttene maser alltid litt om mamma på ettermiddagen, men nevner ikke ordet mamma når hun endelig har kommet hjem. Hva er vel vitsen med å spørre etter noen man allerede ser.

Her har visst mamma sluknet på sofaen. Det er jo helt feil, synes Emil, som dasker til litt forsiktig et par ganger.