Mandag, en dag med både positive og negative opplevelser...

Mandagen våknet jeg med skikkelig ubehag i høyre tommel. Hele hånda verket og jeg brukte lang tid på å stelle de på morgenen. Vi kom oss likevel ut av huset og fant veien til Ensjø. Der møtte guttene og jeg Nina, en tidligere arbeidskollega som var på besøk i byen i helga og sammen ruslet vi bort til Linda og Julian.
Vi ble møtt med klemmer, brede smil, pizzasnurrer og fruktsalat, nam, nam!
De tre guttene koste seg og vi jentene skravlet og oppdaterte oss på siste nytt om hverandre.
 

Det var veldig koselig å hilse på igjen og herlig å nyte den begynnende våren som sakte men sikkert har sneket seg frem. Sola varmer når den titter frem og snøen forsvinner litt etter litt. Herlige, positive følelser og opplevelser man setter pris på i hverdagen, men denne dagen skulle andre ting overskygge. Hånda ble ikke bedre, tvert om og Mr. JE måtte komme med en støttebandasje i håp om at det skulle hjelpe. Takk og lov hjalp Nina meg med bleieskift og plutselig var det tid for guttene å sove. Når vi kom ned til vogna og fikke guttene vel på plass i setene sine oppdaget jeg at den hadde noen ødelagt!
Noen hadde flyttet på vogna uten å ta av bremsene og dermed var bremsene knekt. En vogn uten bremser er en vogn med veldig snevert bruksområde! Det merket jeg fort da jeg skulle ta buss og bane hjem, det er tungt å holde på en vogn uten bremser når man krenger i alle retninger!
Så nå starter jakten på ny vogn...