Oppturer og nedturer.

Etter en flott helg på Kongsberg der guttene strålte og viste seg fra sin beste side gikk vi uken i møte med friskt pågangsmot. Natt til mandag ble derfor en nedtur, etter tre timer med hyling i sengene sine sloknet de til slutt men Mr. JE og jeg var utslitt begge to.
Mandagen gikk så der, guttene var merkbart slitne etter natten og jamret en del. MEN så fikk vi besøk! Camilla og Mathea, Mia og Mathias og Helena, Mia og Mali kom til oss på lunsj. Det er helt fantastisk å ha en sånn gjeng rundt seg, vi snakker om løst og fast og støtter og hjelper hverandre. De har vært enestående de siste ukene med å hjelpe til med barnepass. I løpet av permisjonstiden har jeg tittet litt på ledige stillinger og fant noen jeg synes så spennende ut og sendte inn søknad. Dermed var det igang med intervjurunder. Det var godt å komme seg ut av huset igjen og få snakke litt fag, møte nye mennesker og få testet ut egne evner igjen. Jeg trives hjemme med Knoll og Tott, men det skal bli spennende å komme tilbake i arbeidslivet igjen, det tror jeg skinte gjennom på intervjuene jeg var på også. Jeg kjenner også at selvtilliten har vokst nye veier og at jeg har utviklet meg som person og pedagog i løpet av svangerskapet og permisjonstiden.
Jeg var svett i hendene og nervøs på de intervjuene jeg reiste på og kjente at jeg virkelig var rusten på det å selge meg selv, men jeg må likevel ha gjort godt inntrykk! Plutselig satt jeg med et luksusproblem, jeg hadde flere tilbud og måtte virkelig tenke meg godt om før valget ble tatt.
I dag ble det endelig bekreftet skriftlig og jeg skal starte i ny jobb tirsdag 6. april. Denne gangen skal jeg bryne meg som styrer i en naturbarnehage, jeg gleder meg voldsomt til å komme igang og kjenner tankene og iveren bobler over!

Guttene sliter som nevnt med søvnen på natten, men natt til i dag er det værste så langt. Emil holdt det gående fra 22.00 til over 05.00 om morgenen. Uansett hva vi gjorde og prøvde var det ingen ting som hjalp. Han sovnet fint i sengen sin hver gang vi gikk inn til han, men etter 10-15 minutter våknet han hysterisk hylende. Jeg håper denne natten blir roligere. Dagen har hvertfall gått nogenlunde bra!
Haakon og Emil prøver så godt de kan å si: TAKK! Å flere ganger får de det jammen til, og de andre gangene hører man at de virkelig gjør forsøk på å herme oss på ordet. Det er utrolig artig og alle de herlig positive øyeblikkene i hverdagen veier opp for de negative følelsene lite søvn og mye uro bringer med seg.

Her koser guttene seg med puffet havre. De liker det, bruker litt tid på å plukke det opp, det er ufarlig å spise og ikke minst blir de rolige og fornøyde! En perfekt aktivitet når jeg forsøker å spise litt frokost eller lunsj.

Emil var så skjønn i kveld. Pappa lå på gulvet og da skulle jammen Emil gjøre det samme! Du så tydelig på han at han tittet bort på pappa og hermet etter han. Smilet og latteren satt løst og han holdt nøye øye med hva pappa gjorde!

Støvsuging er alltid en suksess! Emil elsker å være med og vil gjerne sitte på den mens den bråker og jobber!