Plutselig satte Haakon seg opp på rompa!

I dag startet Haakon med noen nye øvelser på gulvet, det var like før han satte seg opp på rompa. Men hver gang jeg trodde han skulle få det til så falt han ut av det. Han forsøkte flere ganger og jeg forsøkte å hjelpe han et par ganger, men da gikk det bare ikke lengre og vi ga opp begge to.




Utpå ettermiddagen tok vi en tur til Dal for å hilse på farmor og farfar. Haakon syns alt var helt supert, men Emil ble skremt av Tussi (verdens snilleste men vimsete hund). Det tok litt tid før Emil roet seg ned, men ved hjelp av pappa's fang og en forsiktig tilnærming til hunden gikk alt bra til slutt. Tussi ble også modigere og det hele endte med to smilende gutter som lo når hunden luktet på de og tuslet forbi.
Farmor og farfar er stor stas og det tar ikke lang tid før smilene sitter løst og de har sjarmert de trill rundt!


Plutselig sier farfar: "Nå tror jeg jammen han setter seg opp snart". Jeg har ikke helt trua, har jo sett han gi opp tidligere i dag og ikke få det til. Men plutselig nærmest roper farfar: "Se, han sitter! Å han sitter godt!". Å der satt han jammen, så flott som en konge!






Emil koste seg på farmors fang, så på med store øyne og gnagde på en skje for å lindre litt der tann nummer tre kommer opp. Han elsker å se på alt Haakon gjør, da smiler han fra øre til øre og er veldig fornøyd.