Vel fremme møtte vi gamle kjente og flere nye barn. Haakon var så tøff som aldri før og hilste på de som var der! Helt ulikt han, men plutselig var han høyt og lavt og syns babysang var helt knall! Emil synes også det er gøy å hilse på andre, men har vokst på seg en viss skepsis og liker best å ha mamma i nærheten.
Når sangen startet var det to ting som fenget ekstra mye og det var "Stor bølge, liten bølge" og "Babysamba". Til sambaen sto begge guttene å holdt meg i hånden og rocket med til rytmene med latteren trillende i takt med musikken. De lagde litt av et show! Til "Stor bølge, liten bølge" var det utrolig fascinerende å se de blåe dukene som beveget seg opp og ned. Også her utløste det latterutbrudd, spesielt hos Haakon. Han opplevde for første gang babysangen som utelukkende spennende og morsom, han er ikke så lettskremt lengre.
Etter sangen var over var det tid for å utforske litt, både lekene og all den herlige plassen å boltre seg på!
Men babysang, lek og moro er anstrengende, og like før det hele var over måtte Emil kapitulere og sovnet i voksiposen sin.
Mens matvraket vårt måtte ha litt påfyll etter all lekingen!
Her er de spreke mødrene på vei tilbake til t-banen. Det er tyngre å trille i snø med større unger og mere klær!
Etter en kort tur innom senteret på Furuset bar det avsted til helsestasjonen på Haugerud. Nå skulle de små veies! Resultatet var at de aller vokser fint. Emil var denne gangen 8500 gram og Haakon 9240 gram.
Vel hjemme dukket pappa etterhvert opp. Da oppdaget vi at når vi sang "Sambasangen" så rocket Haakon med så godt han kunne! Utrolig artig! Da har han lært seg å danse i dag og begge guttene elsker det. De smiler og ler alt de kan og er i topp humør så fort de kommer opp på to ben og får danse litt.
Det var to trøtte gutter som kom seg i seng i dag. Heldigvis var både de og jeg fornøyde med en knall dag!
Men en mammas dag er aldri over, og når guttene kom seg i seng var det min tur til å ut på vift. Først bar det til Tveita. Der ble julegavene til tante- og onkelunger unnagjort og jeg møtte supermamma Helena. Hun hadde duppet av med eldstejenta si under leggetid og hadde ikke helt rukket å våkne opp. Dermed ble det dobbel mocca på oss begge. Øyeblikket der Helena skulle legge lokket på kaffen sin er ubetalelig! Hun fikk fatt på det minste lokket, slapp det oppå kaffen sin og ble stående flere sekunder å se på at lokket ikke passet!
Det er herlig å tusle på IKEA med dameselskap, de maser ikke om når man er ferdig, om de snart får mat og de grynter ikke til svar når du lurer på hva de syns om en ting! Turen var vellykket og julegaver til guttene unnagjort.
Nå er alle pakkene ferdigpakket og godkjent av min bedre halvdel som har kommet seg i seng for lenge siden. Det er vel på tide å følge etter og finne Jon Blund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar