En superkoselig dag!

I dag er første dagen etter sydenturen vår at guttene har vært i topp form igjen. Apetitten er tilbake på topp og stemninga på gulvet er høy! Haakon og Emil nyter frokostgrøten sin til julesang og Haakon prøver å "danse" i stolen til musikken. Utrolig søtt, men det gjør prosessen med å få grøten inn i munnen litt vanskelig for meg som sitter å sikter med skjea.. Dette affiserer ikke noen av de to smilende trolla som ender opp med grøt i hele fjeset og deler av håret, helt til vaskekluten kommer frem! Tenk at det går an å ha så mye imot en lunken, våt klut. Det er nok noe av det verste de vet, når kluten kommer og nærmer seg fjeset. Det virker som det er nesa og ørene det er mest krise om jeg nærmer meg, så sånn sett ligner de litt på tante Wenche som liten. Det verste hun visste var når noen skulle vaske ørene hennes. Jeg kan fortsatt huske hun satt i badekaret der vi bodde som små og gråt og ba så pent om ikke ørene hennes kunne få være i fred. Vi får håpe guttene blir litt tøffere etterhvert...



Vanligvis når man ringer NAV får man sjelden svar på det man lurer på og bare det å komme gjennom på telefonen, møte noen som forstår hva du sier og få snakke med noen på riktig avdeling er mildt sagt vanskelig. Men i dag fikk jeg meg en hyggelig overraskelse. Når jeg ringte fikk jeg beskjed om å trykke en for å komme til de som behandlet spørsmål om foreldrepenger og sykepenger og når jeg trykket kom jeg jammen rett igjennom og møtte en fantastisk hyggelig dame som kunne svare på det jeg lurte på uten å sende meg rundt på telefon til halve NAV! Så for første gang skrøt jeg til en NAV-ansatt og den overraskede damen i andre enden fikk nok overraskelse like positiv som meg. For det er ikke dagligdags at NAV-ansatte får skryt av de som ringer. Hun lo og smilte tydelig i andre enden og sa "jeg skal dele rosen med de andre, det er ikke ofte vi får ros". Det er en herlig følelse å vite at man har gitt ett annet menneske en positiv opplevelse, selv om det er en NAV-ansatt..

Etter en samtale med bestemor og avtale om bakedag kom naboen på besøk med sin lille solstråle. Det er ikke alle som har så gode naboer og hadde det ikke vært for en gruppe på helsestasjonen når guttene var 6 uker gamle så hadde jeg ikke visst om de. Å skravle om alt og ingenting, ha barn på samme alder og glede seg over deres fremskritt og le av alle de underlige og søte tingene de gjør er et privilegium. Det er flott for både mor og barn og vi koser oss alle sammen.
Timene løper fort og plutselig står pappa i gangen og Haakon smiler stort fra øre til øre! Dette er favoritttiden hans på dagen, når pappa kommer hjem fra jobb. Da er pappa hans resten av dagen og prøver han å ta opp Emil er det KRISE med en gang. Vi jobber med saken så godt vi kan, begge guttene er glad i pappa og må få være sammen med han. Jeg skjønner at Jon Erik smelter når to par tindrene blå øyne titter forhåpningsfullt opp på han og begge vil på fanget. Løsningen er lek og moro på matten på gulvet, og heldigvis er pappa like glad i lekene med lyd og lys som guttene er! Jeg er heldig. To nydelige små lyslugger med latteren sittende løst og en fantastisk samboer som gjør alt han kan for den lille familien sin. Kan man ha det bedre?