Hvit tunika til meg selv!

Så er den endelig ferdig! Jeg var så spent på hvordan den ville bli og jeg må bare innrømme at jeg ble litt imponert over egne strikkeferdigheter denne gangen. Den ble fantastisk stilig synes jeg og var deilig å ha på seg!

Den er strikket i New Zeeland ull og på pinner nr 5 og 6.

Siste helgen i februar er over...

...og min lille familie og jeg har kost oss og hatt noen rolige dager.

Lørdagen brukte vi til å rydde og ordne i leiligheten, resultatet finner du i et tidligere innlegg her med bilder av min lille hobbykrok. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å kose seg inne heller, for det var like før vi snødde inne. Det gir seg visst ikke med snø i år...
Søndagen reiste vi til Sokna på bursdag til niesen vår som fylte 5 år for noen dager siden. Det var koselig å se igjen farfar, farmor, oldemor, tante og søskenbarn.
Guttene har showet og vist seg frem og skaper liv og røre.

 

 

Tunika til Victoria.

Niesen til Mr. JE fylte 5 år i slutten av februar og i gave fikk hun hjemmestrikket tunika. Jeg tok en oppskrift fra Nøstebarn som utgangspunkt og endret den til det ugjenkjennelige!

Den er strikket i merinoull på pinne nr. 3.

Men det viktigste er at jenta er fornøyd og her er bildene:

Min private hobbykrok!

Jeg har lenge hatt planer om hvordan jeg ønsker å ha det i stua, men det har tatt lang tid å bli enig med Mr. JE. Denne fredagen tok jeg saken litt i egne hender og dro med meg en veldig frivillig Helena på handletur til IKEA. Det er en befrielse å reise dit uten mann og barn på slep og ha med seg en positiv, ærlig og hyggelig venninne. Tiden løper fort i godt selskap og vi storkoste oss med shopping, kaffe og den ustoppelige skravlingen vår om løst og fast, stort og smått.

Med god hjelp fant jeg til slutt det jeg var ute etter og når jeg kom hjem var min kjære behjelpelig med å montere og sette opp hyller. Her er resultatet av min IKEA tur og hvordan stua ble etterpå.

Hylla var nummer en på handlelista denne gangen og står pent plassert i den ene kroken i stua og samler nå alt jeg har av hobby og håndarbeidsmateriell. 

Her er nesten alle hobbybøkene min. Jeg er en ivrig samler! Det er flott med inspirasjon og nyt impulser.

Alt garnet har blitt sortert etter farge og pynter jammen opp i stua og gir den et hjemmekoselig preg. Jeg syns garn gir en god og varm atmosfære, men det er sikkert fordi jeg elsker å jobbe med det!

Grått og svart garn har fått plass i bestemors gamle brødbakebolle i tung keramikk.

Denne kurven fant jeg billig på IKEA-runden min og den passet perfekt til alt garn i hvitt og brunt.

Lilla og rosa måtte selvsagt i den sjokkrosa Steltonkurven min, en fargeklatt i en ellers beige og grønn stue.

Her er hakkepinnene jeg for tiden prøver å bli godt kjent med!

Strikkepinnene måtte ut av rekkevidde for små guttehender. Dermed endte alle strømpepinnene opp i glassvasen fra Hadeland og rundpinnene i en artig boks fra Panduro.

Denne glasskrukken var kjekk til å samle knapper i. Jeg er ivrig til å handle knapper, men mange blir borte og da er det kjekt å ha en plass der alle er samlet.

Disse glasskrukkene kjøpte jeg på IKEA til 19,- stykket...

Satt opp på de nye hyllene over sofaen og pyntet med restegarn i ulike farger var de praktiske og dekorative!

Torsdag og åpen barnehage, herlig!

Starten på dagen var utrolig flott!
Etter halvannen måned med sunt kosthold og en forholdsvis streng hverdag på hva som skal stappes i munne har det gitt resultater! Ned 4 kilo og 6 cm rundt livet er virkelig verdt å juble for. Klapp på skulderen til meg! Det var deilig å få på seg noen av buksene som har hatt en lang pause i skapet nå...
Når jeg var ferdig på badet var det to smilende gutter som møtte meg i hver sin seng og som var i perlehumør. De skjønte fort at vi skulle ut av huset, for mens vi ventet på at grøten skulle bli spiseklar pakket jeg stelleveska så vi skulle bli klare for åpen barnehage.

Så fort vi kom innenfor dørene på åpen barnehage kastet guttene seg over lekene de fant og storkoste seg!

Emil koste seg med popp-up-leken de har der nede. Han er like fascinert hver gang han finner denne leken og kan sitte lenge med den før han mister interessen.

Haakon var på ballongjakt og syns det var utrolig spennende å ta på de. Hver gang han fikk tak i en spratt den videre og han krabbet etter i full iver.

Her har de såvidt tid til å hilse på hverandre på veien.

Hoppedyret var spennende for alle! Jeg tror vi voksne syns det var like gøy som ungene og jeg kan love at hadde de hatt en i min størrelse hadde jeg storkost meg!!!

Vel hjemme ble guttene lei og kjedet seg fort. Det er ikke lett å fenge oppmerksomheten deres i stua her og jeg ønsker heller ikke å ha gutter som ikke klarer å aktivisere seg selv... Men med litt kreativitet, to baller, en vannflaske, en støvsuger, en tallmatte og en GOD porsjon tålmodighet kommer man langt!
Her jobber Emil hardt for å klare å reise seg opp på to ben ved hjelp av stuebordet, og han blir SINT og lei seg når det ikke går...

Verdens beste Emil!

Vi har et lite sjarmtroll som heter Emil. Vi som kjenner han kaller han også Sprett, for den gutten er det fart i! Han har ikke tid til å sitte stille noe særlig lenge av gangen og er den rake motsetningen til broren sin, Haakon. I likhet med Haakon elsker også Emil å stå oppreist til salongbordet, men når Haakon står med bena godt plantet i bakken og er stødig og i balanse, ja da vingler Emil frem og tilbake og blir så giret av å stå på to at alt som heter balanse og tanker om å holde seg fast forsvinner av sted. Når Emil finner på noe han liker eller syns er gøy høres latteren hans i hele stua og Haakon kommer i marsjfart for å se hva det er som er så gøy. Han lager verdens herligste grimaser og kan smelte en stein med sine skjeve smil og merkelige lyder. Nå har han og broren lært seg å si takk, takk og gir oss leker og får de tilbake. Det er verdens beste lek og vi kunne gjort det hele dagen lang.

Emil og Haakon er eneggede tvillinger, det er det ingen tvil om. Likevel skal man lete lenge for å finne to gutter som er mer ulik hverandre i sinn. Som alle andre mammaer er jeg like glad i begge to, bare på hver sin måte. De smelter begge hjertet mitt, men på hvert sitt vis. Til tross for mye jamring og slossing nå som de er blitt så store er dagene fylt med latter, glede og kjærlighet.
Her er noen flotte glimt av verdens beste Emil i dag!

Her er bilde av aller første gangen Emilen vår prøver å reise seg opp etter bordet på egenhånd! Han kom seg så langt opp som til knestående og det syns jeg ikke er verst første gangen. Nå er det ikke lenge før vi har to stykker som strekker seg så langt inn på bordet de bare kan i håp om å få tak i alt som står der...

Babyvotter.

Da er jeg ferdig med et par votter. Det er første gang jeg strikker votter, og ser at tommelen kunne vært litt finere. Men, øvelse gjør mester!

Kuldegradene sperrer oss inne...

...men heldigvis vet vi å kose oss uansett! Vi hadde store planer om å reise ned på åpen barnehage i går, men kulda og vinden gjorde sitt til at vi holdt oss hjemme. Naboen var tøff nok til å skyndte seg over tunet og vi fikk selskap av den herlige Mathea og den alltid like hyggelige mammaen. Veslefrøkna slo seg godt til ro her og var rene solstrålen der hun lekte blid og fornøyd, og med litt selskap på gulvet glemte bøllene våre bort å sloss med hverandre for en liten stund.

Når Mathea og Camilla skulle gå hjemover benyttet gutta anledningen til å stikke ut i gangen og lo og apet seg til! Jeg tror de likte å høre sine egne stemmer i ekkoet i gangen og de satte fart bortetter og storkoste seg.

Den store suksessen for dagen var tallmatten som de delte opp i mange deler og delte på og lekte med lenge. Tallene smakte ekstra godt og det var gøy å sitte inni boksen som pappa bygde! Å i dag ser jeg jo hvorfor Haakon likte å tygge på tallene, for han har plutselig fått seg to nye tenner nede!