...tilsynelatende. Den ufattelige tragedien som rammet landet fredagen gjør at ord blir fattige og det føles som om verden stopper opp. Man må minne seg selv på å puste, man undersøker om de man kjenner er i trygghet, man opparbeider og uttrykker en dyp og inderlig medfølelse for de berørte og man følger med på nyhetene for en oppdatering på hva som hender i jakten på svar på hvordan dette kunne skje.
Man tror en stund at verden umulig kan gå videre, hvordan skal man komme tilbake til hverdagen etter dette? Med to små gutter i huset skjer det fortere enn man skulle ane! De våknet nemlig opp lørdag morgen og hadde ingen anelse om at verden ikke lenger var helt den samme og for de var dette nok en dag med nye muligheter til lek og moro. Med småbarn i huset er aldri smilet langt unna og kjærligheten bringer med seg liv og røre.
 |
| Guttene vil ut å leke og drar med seg pappa lenge før mamma klarer å stå opp... |
 |
| Tut-tut, pappa! Her er det vi som har kontrollen! |
 |
| Alle tre gutta mine i skjønn forening på huska. |
 |
| Etter mye lek og moro er det tid for et lite mellommåltid og vi setter kursen mot butikken etter lovnader om yoghurt! |
 |
| Ingen ting slår det å spise yoghurt og titte etter t-banen samtidig! |
 |
| Vel hjemme igjen snekrer mannen sammen en herlig pai til sen middag og guttene er like fornøyde med menyen som mamma. |
Våre tanker og dypeste medfølelse går til alle de som er berørte av fredagens grusomme hendelser, heldigvis er det godt og trygghetsskapende å se det samholdet og den omsorgen som blomstrer i kjølevannet av ondskapen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar