fredag 29. januar 2010

Kosedag hjemme med en syk pappa.

Litt over seks i dag våknet jeg av sinte brøl fra barnerommet. Begge guttene ropte illsinte og fortvilet, heldigvis var det bare smokk som skulle til før det igjen var ro og fred der inne. De sloknet fort og jeg snublet meg i halvsøvne i retning badet. Da jeg åpnet døra og hadde tenkt å sette kursen mot do satt det en blek og medtatt kar der allerede. Han hadde flydd ut og inn av badet siste halvdelen av natta uten at jeg hadde merket noen ting. Et par timer etterpå var det på tide å stå opp og det var to gutter som nøt friheten på gulvet og ventet utålmodig på frokosten sin.


Begge to storkoste seg etter maten, da fikk de sitte i stolene å se på at jeg ryddet, støvsugde og ommøblerte litt! Mens jeg flyttet lekeplassen deres til andre kanten av stua lekte de "borte-titteti" med hverandre bak gardina.
Problemene startet da jeg tok frem printeren og skulle scanne og ordne litt...


...for denne maskinen var UTROLIG spennende! Den hadde blinkende grønne lys, flotte knapper og lagde herlige lyder! Pluss at mamma nektet de å komme i nærheten... Selv med hjelp av pappa på gulvet var det en kamp å holde de på avstand...


...og drastiske midler ble tatt i bruk. Emil endte opp i vippestolen. Det fungerte nogenlunde bra den lille stunda Haakon syns det var gøy å underholde broren sin der.


Så endte Haakon opp på potta. Da fikk jeg litt arbeidsro mens pappa måtte underholde gutten på potta og gutten i vippestolen.


Så var det endelig fritt frem. Printeren ble satt bort og guttene konsentrerte seg om lekene sine en liten periode.


Så kom pappa tilbake på gulvet og begge bøllene syns det var utrolig artig å bruke han som klatrestativ!

Utpå ettermiddagen fikk jeg lov å reise ut en tur. Gubben sjøl mente på at han var over værste bøygen med sykdom og at alle tre gutta skulle klare fint seg selv et par timer uten meg.
Jeg benyttet anledningen og fortet meg ut døra før noen rakk å ombestemme seg! Bilen fant veien til Tveitasenteret og jeg koste meg helt alene i over to timer. Jeg tok meg god tid og koste meg med å se på akkurat det jeg ville uten tanke for andre. På Cubus snublet jeg over en svart stroppløs kjole med bredt belte i livet. Godt gjemt blant alle de merkelige klærne som var på salg til 70 % hang den og ventet på meg, til den nette sum av 37 kroner!!! For et varp! Det blir nok antrekket på festen hos søstern i morgen, tenker jeg. Sitter her å lager et artig halssmykke til, så blir antrekket komplett med et par svarte ankelstøvletter, grå ullstrømpebukse fra Pierre Robert og det svarte ullsjalet mitt.
Butikken jeg brukte lengst tid i var håndarbeidsbutikken. De har så utrolig mye flott garn! I alle tykkelser, farger og strukturer. Pusete, glatt, tynt, tykt, knalle farger, lyse farger... Jeg forelsker meg fullstendig og har lyst til å ha med et av hvert slag hjem, men prisene på herlighetene er ikke like hyggelige... De billigste nøstene er fra 23 kroner bunten og oppover, helt til oppi hundrelappen for en bunt. Med andre ord må man beherske seg. Men jeg fant likevel et lite utvalg garn, glasshjerter og metallhjerter, så får vi se hvordan resultatet av min kreativitet blir!






Etter en tur innom Meny var det på tide å komme seg hjem igjen. Guttene ventet på gulvet da jeg kom og pappaen var utslitt! De hadde nok ikke vist seg fra sin beste side mens jeg var borte. Når jeg kom inn i stua mobiliserte alle tre likevel frem litt positiv energi og hilste meg med herlige smil!
DobbelGlede fant jeg et artig tips til hvordan å underholde barn på guttenes alder når ingen ting annet hjelper. Derfor hadde jeg kjøpt en pose puffet havre på butikken. Tipset gikk ut på å helle ut litt i en haug på gulvet og la ungene leke/spise/grise så mye de ville så lenge de orket!





Det var en kjempesuksess! Guttene storkoste seg og pludret sammen på gulvet. De spiste litt på korna, pekte på de og jobbet med å plukke opp ett og ett korn (med pinsettgrep! Må innrømme at jeg ble stolt og rørt, jeg er ikke utdannet pedagog for ingen ting og vet å glede meg over ferdighetene til gutta ;p). De jobbet veldig for å bli kjent med dette nye, rare greiene som lå på gulvet og var opptatt en god stund. Anbefales virkelig! For når de ble lei av det hele var det jo så enkelt å ta frem støvsugeren og få vekk alt sammen på et blunk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar