Kliss

J.E kommenterer

Etter mye press kommer en liten oppsummering av vår store helg.
11- 13. juni var helgen vi hadde satt av til en etterlengtet barnefri helg. Men det Signe ikke visste, var at dette var helgen jeg forlengst hadde satt av til frieri.
Jeg har hatt flere år på meg til å finne ut av hvordan det skulle foregå. Signe har brukt det mot meg minst 1000 ganger at hun ikke har blitt spurt om å bli fru J.E, og forteller gjerne til alle som vil høre på at jeg har sagt, at hvis du frir, sier jeg nei. Det er vi enige om, at dette var min jobb. Alle er forskjellige, det som funker for noen er uaktuelt for andre. Men tross god eksperthjelp fra Helena og mye oppmuntring, hadde jeg sommerfugler i magen helt til frieriet var over og jeg fikk mitt ja.

Løøøv!

Ikke lett å kommentere dette uten at det blir et virvar av romantisk kliss. Men etter en lang dags reise er turtelduene på plass i romantikkens hovedstad. Signe aner fred og ingen fare.

Med litt godvilje kan man kanskje si at hotellet innfridde. Litt utsikt over Seinen fra rommet og et steinkast unna Notre Dame.

Fredags kveld og en hyggelig tur over Ile de la Cite.

Løø Cafè
Tidlig lørdag morgen og jeg er kastet i vei for å kjøpe Starbucks. Nesten så jeg angrer litt på den dagen jeg introduserte kaffens macdonalds for Signe. Hun er hekta, veldig hekta.

Nerver.
Lørdag og jeg har bestemt dagens rute. Sommerfugler i magen og vanskelig å nyte Paris fullt ut.

Mona Lisa

Alltid kø inn i Lovre. Verken jeg eller Signe har stor nok interesse til å stå i kø for å se bilder, ihvertfall ikke istedenfor andre opplevelser. Men Paris er en fantastisk by hvis man er interessert i bra håndverk. Og ja, slottet er en fuglekasse i forhold.

Men her kan jeg stå i kø.
Skulle kjøpe to flasker vann, men ble stående i nesten en halvtime! Legg merke til Japaneseren først i køen. Kjøpte nok til en hel landsby, tuller ikke. Tror det var fire eller fem fulle poser de hadde til slutt.

Været lørdags morgen innbydde ikke til kø inn i Eiffeltårnet heller.

Tiggernes hovedstad.

Champs Elysees
Uforglemmelig å gå opp mot triumfbuen.

Nespressobutikken var moro.
Masse vakter og minnet mer om et museum.

Åja, var det her alle turistene var.
Nesten ufremkommelig under Tour Eiffel og inn Champ de Mars

Streik

Nesten rundt den opplagte ruten min streiket Signe. Hun nektet å gå mer, og det var ikke akkurat tidspunktet å fri på. Invalide passer bra, tror Signe aldri glemmer hvor vi kapitulerte og tok forstadstoget tilbake til hotellet. Men det var en fantastisk rundtur.

Kjent positur.
Kontrollerer at alt jeg har planlagt er gjennomført. Signe synes det er veldig sært at min favorittlitteratur er reisebøker og atlas. Hun fikk nesten panikk når jeg to uker før vi skulle reise sa at jeg verken hadde parlør eller ordbok på fransk og mistenkte meg for ikke å ville reise.

Uforlovet
Men ikke lenge til.

Planen min var å fri i parken bak min største Paris-attraksjon, Notre Dame. Derfor passet jeg også på at vi var mye i nærheten.
Lørdagskvelden var ikke noe unntak. Vi gikk igjennom parken og satte oss til å spise på en restaurant på Ile St. Louis med en ekte fransk spesial som kelner.

Men er det noe som er sikkert, er det at det ikke er folketomt i Paris!
Utrolig masse mennesker hele tiden, til og med når vi gikk forbi natten før. Jeg ble litt redd for at Signe ikke ville like all oppmerksomheten hvis jeg fridde.


Derfor fikk jeg aldri fridd bak Notre Dame. Isteden forsvant jeg ut lørdags kveld for å finne champagne og jordbær. Men når jeg sto med champagnen, husket jeg hvor halvveis varm Champagne smaker, og tok med en bra flaske hvitvin.

Jeg sa at jeg måtte snakke om noe seriøst. Hun ble livredd og skjønte ingen ting. Men når jeg satte meg ned og spurte om hun ville gifte seg med meg, fikk jeg mitt ja.




Søndagen ble en feiring på Seinen og tid til mimring.

Ile St. Louis fra Seinen.

Når bilene raser på brostein, blir det masse bråk. Paris er masse bråk. Franskmenn er bråkete, mye mer enn vi poteter er vant til i småbyene hjemme.
Men sett fra elven er byen fredelig, og til tider vakker.

Det nyforlovede paret takker for alle gratulasjonene.

Hilsen Signe og J. E

Vi trenger nye skilter!

Torsdag 10 Juni våknet gutta opp kvikkere og i bedre form enn på lenge. Hele uken var mer eller mindre gått bort i sykdom, og vi gledet oss til å finne på noe med Steinar og Mathea. Signe var i gang med å ordne seg, og etter å ha sagt hei og ha det til oss gutta forsvant vår kjære ut døren på vei til jobb, uvitende om hva dagen og helgen skulle bringe!.

Trøtt, og med to fult opplagte gutter i hælene, gikk jeg igang med frokosten. Helgen vi hadde ventet på var like rundt hjørnet, og tvillingene skulle på langweekend hos bestemor og bestefar. Brått rives utgangsdøren opp og Signe stormer inn. Rød og helt opplagt illsint kommer hun bannende og lynende inn i stua. Hva har jeg gjort nå??
Etterhvert finner hun ord på frustrasjonen og forteller at skiltene på bilen er borte, begge to! Den bilen som hun trenger for å komme seg på jobb og senere for å få fraktet gutter, og alt som hører til, til besteforeldrene i Kongsberg. Hun ringer Politiet for å forsikre seg om at det ikke er de som har tatt dem, og kaster oss gutta ut døra med frokosten i halsen. Plutselig var hele familien på vei til Grønland for å anmelde tyveriet. Tvillingene jubler, endelig skjer det noe!

"Ææ,ææ"

 Gutta har lært seg å etterligne måker, og Emil gjør et helhjertet forsøk på å kommunisere med duene på Grønland. Dessverre kan ikke duene der måkespråket, eller kanskje de ikke vil snakke med gutta ettersom Onkel Stian er i krig med duene på Tøyen?

Haakon peker og kjefter, mens Emil furter over lite respons fra duene.

Høydepunktet på den kjedelige politistasjonen var imsdal på flaske og gjendekjeks.Heldigvis gikk anmeldelsen ganske fort, og turen fortsatte mot biltilsynet for oss gutta mens mamma prøvde seg på kollektivt til jobb.

 

Men før biltilsynet måtte vi gutta ha litt lunsj. Det var allerede midt på dagen og vi måtte få ordnet bilen samme dag, og som kjent jobber ikke vi gutta godt under press.

Vi rydder opp etter oss, og Emil vasker benken.

Men etter litt kø og venting, får vi beskjed om at vi ikke har med del 2 av vognkortet! Det er da umulig å få gjort noen ting, og vi må ta banen hjem. Nå rekker vi det jo aldri!

Men heldigvis stiller Mathea og Steinar opp, og tilbyr seg å passe tullingene hjemme hos oss mens jeg reiser tilbake til biltilsynet med deres bil. Og vips, så går alt i boks og vi har nye skilter på bilen.

Mount Sokkelest.

Haakon passer på å vise frem klatreegenskapene sine.

For så å ta en seiersdans på toppen.

Mens jeg og Mathea synes det er mest moro med badeballen. Gutta nøyt litt etterlengtet selskap etter en tøff uke.

Så gikk turen videre til Kongsberg

Emil består den medisinske testen.

Bestemor bestemmer!

Vi har ikke rukket å reise før guttene allerede er godt i gang med ostepopen. Det er klart for en super helg for både store og små. 

Vi vil gjerne få takke Steinar, Camilla og Mathea for hjelpen, tror ikke vi hadde fått istand bilen uten deres hjelp.

Takker også bestemor og bestefar, tante og onkel for hjelpen som gjorde turen mulig og for å ha skjemt bort tvillingene til guttenes lykke.

Parisblogg kommer!

Hilsen gutta

Ny monsterbukse er ferdig!

Da er en ny monsterbukse klar for pakking og sending. Denne gangen var det bestilling på en i størrelse 6 måneder og vedkommende ønsket den i svart og grønn.

Buksen er strikket i babyull og på pinner nr. 2 og 2,5.

Guttahelg

Vår helg ble preget av sykdom. Gutta er lettere forkjølet, og syke barn jamrer og koser mer enn friske barn. Mamma skulle på sommerfest på lørdag så det ble en ren guttahelg. Men forsmaken til helgen startet fredag på Teisen med selskap av Helena, Mia og Mali. Alltid like hyggelig.

Emil prøver seg på jentene ved å vise fram sykkelen sin.

Dessverre er Mali bare interessert i sykkelen.

Emil gjemmer seg i husken.
Jentene er så tøffe nå for tiden.

Bøttepatruljens marinekorps. Fredagen avsluttes på terrassen.

Planen for lørdag var å besøke farmor og farfar. På veien plukket vi med Jeanette og Michelle. Gutta synes det var stas å se både kusinene, og farmor og farfar igjen.

Hmm?
Guttene lurer på hva Michelle gjør i bilen deres? Men det var veldig morsomt, synes gutta.

Jeanette og Haakon, Farfar og Emil ser på kaninene. Emil prøver seg på måkelyder, men vedderen svarer ikke. Knaskje den hører dårlig, mener Emil.

Der!
Haakon har funnet løvetann. Kjempefin, og utrolig god. Kokken anbefaler.

Mer løvetann?

Farfar er best, ingen protest
Guttene skal sitte ute i hagesofaen sammen med farfar.


Etterhvert reiste tre slitne gutter hjem, og sovnet av utmattelse.

Gutta sto opp søndag morgen, og lot festmamma sove lenge. Det var to slitne og tette tvillinger som ventet pappa før hanen sto opp.

We went over the hill in a terrible fart.
Emil er kartleser

Heldigvis har guttene verdens beste mamma. Emil, Haakon og Flode koser mamma og chillern. Det ble aldri noen tur ut, det var vanskelig nok å holde øynene åpne.

Og når Haakon stikker av med Flode, sovner Emil og Bamse. Det er ikke greit å være forkjølet.

Vi håper formen er stigende og går inn i den nye uken med godt mot.

Hilsen gutta

Besøk av guttene mine på jobb!

Det er jo ikke første gangen det skjer, men det er like koselig hver gang. Det er stas å ha to bestemte gutter stabbende rundt på kontoret som er på evig jakt etter noe nytt og spennende...

Trappa opp til 3. etg var noe av det første de fant!!!

(og pappa fikk panikk og lukket alle dører som ledet ut til trappeavsatsene...)

 Dermed ble de introdusert for en kasse med treleker og ble opptatt i ca. 1,5 minutter....

Pappa benyttet anledningen til å fikse dørterskelen, 

han er en engel og hjelper til så fort jeg ber om det!

MEN!!! Hva gjør pappa?????

Guttene setter inn turbofarten og er borte for å inspisere pappas arbeid.

Haakon synes pappa trengte hjelp til å passe på skruene og Emil mener absolutt at han ville gjort en myyyyye bedre jobb med den drillen enn hva pappa klarer...

For at pappa skal få gjøre seg ferdig ender guttene opp på mammas fang.

Vi snurrer rundt på kontorstolen og titter i skuffer og skaper og "rydder" så godt vi kan...

Så var det sovetid for Knoll & Tott.

Og mens de sov søtt hentet pappa og mamma frem superkreftene og satte igang 

med å ommøblere og fikse på kontoret.

Takk og lov for god hjelp av de herlige ansatte i barnehagen som tok opp guttene og passet de ute sammen med alle de andre barna mens vi fikk alt på plass!

En sliten pappa og to veldig fornøyde kjeksspisende bøller synes kontoret ble flott etter den enorme innsatsen! Og det synes jammen jeg også, takk for hjelpen kjæreste Jon Erik! Hva skulle jeg vel gjort uten deg :-)